MINNEORD JUDITH MEUM STOKSETH 92 år

Det var med vemod og takknemlighet vi i HimalPartner mottok budskapet om at Judith Meum Stokseth (f. 03.06.33) døde fredelig 4.mars. Judith, sammen med sin mann Isak som døde i 2012, kom i kontakt med HimalPartner (Tibetmisjonen) mens de bodde i Vågsbygd, Kristiansand. De var i 50 årene da de i 1984 dro til Nepal for å arbeide. Judith var lærer og Isak ingeniør. Etter noen måneder ved United Mission to Nepal’s språkskole i Kathmandu, arbeidet de ved industrisenteret i Butwal, nær grensen til India. Her passet de inn som «fot i hose». Til Butwal kom 14-15 år gamle lærlinger fra store deler av landet for å få teoriundervisning og praktisk opplæring i de mange bedriftene som var etablert etter initiativ fra misjonen. Judith underviste lærlingene i engelsk, et viktig fag for at lærlingene. Hun hadde stor evne til å formidle kunnskap på en enkel og tålmodig måte. Det koselige huset deres var ofte fullt av gjester som alltid ble møtt med varme og ro. I misjonærteamet blir Judith husket som klok, moden og omsorgsfull kollega . Hjemme igjen i Vågsbygd var de sammen med venner i en Nepalgruppe som møttes regelmessig. Judith ble også valgt inn i styret i Tibetmisjonen på 90-tallet. I den forbindelse fikk hun, sammen med Isak, oppdrag med å følge opp arbeid og utsendinger Tibetmisjonen noen år hadde i Tuva, en tidligere Sovjetrepublikk, og de reiste dit vinteren 1999. De flyttet til Tjøme og var aktive på mange fronter. Etter at Isak døde ønsket Judith å besøke Nepal igjen, og like før hun fylte 80 år reiste hun flere uker rundt i Nepal for å besøke prosjekter og kjente. Judith var en verdsatt og god støttespiller for Tibetmisjonen/HimalPartner. Vi er mange som vil savne de gode møtene med Judith. Vi og lyser fred over Judiths gode minne. For HimalPartner Dorothea Vestøl

Publiseringsdato 16.03.2026




Minneord

Minneord Terje Refsnes 77 år

Det var med stor sorg vi mottok meldingen om at Terje var død fredag 22. mai. 14 juni ville han ha fylt 78 år. Han døde brått hjemme. Nå tenker vi med vemod tilbake på minner fra langvarig vennskap. Terje vokste opp i Dilling, nær Moss, sammen med foreldre og fem søsken. Familien drev butikk og de var aktive i Frikirken. Terje var utdannet teolog. I Oslo traff han Liv og de ble gift. De fikk to barn: Alex og Torunn. Siden har svigerdatter og svigersønn kommet til, og fire barnebarn. I fire år arbeidet Terje som pastor i Frikirken i Halden. Deretter var han ansatt på linjen for menighetsarbeid, Høgskolen i Alta. Familien flyttet etter hvert tilbake til Rygge, og han var lektor i religion og musikk ved Kirkeparken skole, Moss. Hele livet var Terje opptatt av sang og musikk. Han studerte musikk i Oslo og gjennomførte sangstudier i Tromsø. Han debuterte i 1986. Terje var ansatt i Den norske Operas kor og hadde engasjement ved Det kongelige operakor i København. Som venn siden studietiden har vi holdt kontakten. Vi har hatt gutteturer til hytta i Øystre Slidre. Vi gikk turer, hogg ved og fisket. Terje laget mat, spilte og sang. Han var nok en av de få som hadde trøorgel i hytte uten strøm og vann, et godt stykke fra bilvei. De siste åra har vi ofte snakket i telefon. Vi diskuterte teologi og livsspørsmål. Vi delte gleder og bekymringer. Terje hadde kroniske plager med rygg og nakke. Han var "en mann av smerte," som det står i Skriften. Hele veien var Terje opptatt av å forstå og formidle evangeliet. Han var en bønnens mann. Han tenkte godt om andre og ville dem vel. Han var venn og samtalepartner som ikke kan erstattes. Våre tanker går til Liv og familien som lever videre med savn og minner. Nå er Terje i Guds forvaring. Fred over Terjes minne. Nils Sørbø