Det var med dyp sorg vi i styret for Folkehøgskolen Sørlandet mottok budskapet om at Lars-Ivar Gjørv brått har gått bort, 69 år gammel. Han hadde en lang og betydningsfull karriere, og har utmerket seg som frivillig engasjert i mange ulike sammenhenger. Vi lærte ham å kjenne som en usedvanlig dyktig styreleder. Med sin rike erfaring bragte han kloke, analytiske og langsiktige perspektiver inn i styrerommet. Han var en lagspiller som lyttet grundig, men som samtidig var god til å sette retning. Ikke minst merket vi dette i hvordan han ledet og håndterte prosessen med rekruttering av ny rektor. Han trodde genuint på folkehøgskolens samfunnsoppdrag – å forme hele mennesker, bygge fellesskap og gi unge en trygg grunnmur for livet. Han etterlater seg et tomrom som blir vanskelig å fylle, men også en arv av engasjement som vi vil ta med oss videre i arbeidet for skolen. Våre varmeste tanker og dypeste medfølelse går til hans nærmeste familie i denne tunge tiden. Vi lyser fred over Lars-Ivar Gjørvs gode minne. På vegne av styret for Folkehøgskolen Sørlandet Johnny Iversen

Det var med stor sorg vi mottok meldingen om at Terje var død fredag 22. mai. 14 juni ville han ha fylt 78 år. Han døde brått hjemme. Nå tenker vi med vemod tilbake på minner fra langvarig vennskap. Terje vokste opp i Dilling, nær Moss, sammen med foreldre og fem søsken. Familien drev butikk og de var aktive i Frikirken. Terje var utdannet teolog. I Oslo traff han Liv og de ble gift. De fikk to barn: Alex og Torunn. Siden har svigerdatter og svigersønn kommet til, og fire barnebarn. I fire år arbeidet Terje som pastor i Frikirken i Halden. Deretter var han ansatt på linjen for menighetsarbeid, Høgskolen i Alta. Familien flyttet etter hvert tilbake til Rygge, og han var lektor i religion og musikk ved Kirkeparken skole, Moss. Hele livet var Terje opptatt av sang og musikk. Han studerte musikk i Oslo og gjennomførte sangstudier i Tromsø. Han debuterte i 1986. Terje var ansatt i Den norske Operas kor og hadde engasjement ved Det kongelige operakor i København. Som venn siden studietiden har vi holdt kontakten. Vi har hatt gutteturer til hytta i Øystre Slidre. Vi gikk turer, hogg ved og fisket. Terje laget mat, spilte og sang. Han var nok en av de få som hadde trøorgel i hytte uten strøm og vann, et godt stykke fra bilvei. De siste åra har vi ofte snakket i telefon. Vi diskuterte teologi og livsspørsmål. Vi delte gleder og bekymringer. Terje hadde kroniske plager med rygg og nakke. Han var "en mann av smerte," som det står i Skriften. Hele veien var Terje opptatt av å forstå og formidle evangeliet. Han var en bønnens mann. Han tenkte godt om andre og ville dem vel. Han var venn og samtalepartner som ikke kan erstattes. Våre tanker går til Liv og familien som lever videre med savn og minner. Nå er Terje i Guds forvaring. Fred over Terjes minne. Nils Sørbø